Back

Politikk - politikk. Politikk handler om fordeling av goder og byrder i et samfunn ved bruk av makt. Politikk er den virksomhet innen et sosialt system som i ..



                                               

FNs politikk vedrørende seksuell vold, seksuelt misbruk og seksuell utnyttelse

FNs politikk vedrørende seksuell vold, seksuelt misbruk og seksuell utnyttelse er tosidig og utarbeides av to ulike FN-organer. FNs sikkerhetsråd har hovedsakelig fokusert på kvinner og barns rett til beskyttelse mot seksuell vold i forbindelse med krigshandlinger. Denne politikken er utarbeidet under den generelle fanen kvinner, fred og sikkerhet. FNs generalsekretær har hovedsakelig fokusert på å forhindre og forebygge at FNs eget personell utøver seksuell vold, misbruk og utnyttelse mot sivilbefolkningen.

                                               

Politikk som idékamp

Politikk som idékamp: Et intellektuelt gruppeportrett av Minerva-kretsen 1957–1972 er en bok fra 2007 som omhandler kretsen rundt Minervas Kvartalsskrift. Pax Forlag publiserte boken sammen med Lars Roar Langslets artikkelsamling titulert Fra den annen front. Boken fikk stort sett positive anmeldelser.

                                               

Irlands politiske system

Irland er en parlamentarisk, representativ og demokratisk republikk. Utøvende makt ligger hos landets regjering. Den lovgivende makta ligger både hos regjeringen og parlamentets to kamre, Dáil Éireann og Seanad Éireann. Den dømmende makten er uavhengig av utøvende og lovgivende makt. Irland er en enhetsstat med begrenset lokalt selvstyre. Landet er medlem av EU.

                                               

De tre røde banneres politikk

De tre røde banneres politikk uttrykker det kinesiske kommunistpartis politiske linje fra 1958 og noen år fremover og ender den epoken av Folkerepublikken Kinas historie som kalles "det store spranget". De tre bannere var: Banner: "Det store spranget fremover", med sitt konsept med arbeidsintensiv utvikling. Banner: Opprettelsen av "folkekommuner", som skulle forberede en omfattende kollektivisering av hele landbruket. Banner: "Den sosiale oppbygnings generallinje", som skulle drive fremover utviklingen av både industri og landbruk ved bruk av tradisjonelle og moderne produksjonsmetoder si ...

                                               

Politikk i Bodø

Bodø kommune styres av et rødgrønt flertall, der Arbeiderpartiet har ordførermakt, og regjerer sammen med Rødt, Sosialistisk Venstreparti, Senterparti og Miljøpartiet De Grønne. Ellers er Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig folkeparti representert i bystyret.

                                               

Den tomme stols politikk

Den tomme stols politikk betegner Frankrikes strategi overfor EEC i perioden 1. juli 1965 til 1. januar 1966. Frankrike som var under ledelse av president Charles de Gaulle, holdt seg borte fra møtet i det daværende ministerrådet, og hindret dermed rådet i å fatte beslutninger. Frankrikes motsatte seg et forslag om utvidet bruk av flertallsbeslutninger i ministerrådet, og mot Kommisjonens forslag om økt overnasjonalitet. Krisen ble løst ved Luxembourg-forliket, der de øvrige fem landene bøyde av for Frankrikes krav til vetorett i saker der "meget viktige interesser" sto på spill. I slike s ...

                                               

Kristelig Folkepartis Ungdom

Kristelig Folkepartis Ungdom er ungdomspartiet til Kristelig Folkeparti og ble stiftet i 1946. Ungdomspartiet definerer seg selv som et kristendemokratisk parti som plasserer seg i sentrum av norsk politikk. KrFU er medlem av den europeiske paraplyorganisasjonen Det europeiske folkepartis ungdom og samarbeider med sine nordiske søsterpartier gjennom Kristendemokratisk Ungdom i Norden. Sist landsmøte ble avholdt september 2020 på Gardermoen. Der ble Edel-Marie Haukland valgt som leder i KrFU. Tidligere leder var Martine Tønnessen som satt fra 2017 til 2019.

                                               

Demokratenes Ungdom

Organisasjonen Demokratenes Ungdom ble stiftet 23. oktober 2003 og reorganisert den 29. mars 2008. Partiet er en organisasjon for ungdom i partiet Demokratene og leder er Thomas Edvardsen. Organisasjonens politikk er på linje med Demokratenes politiske retning. Organisasjonene står for en nasjonalistisk og til dels "sosialdemokratisk" politikk. EU- og EØS-motstand og innvandringsmotstand er noen av de viktigste sakene i partiets politikk. Det ble endret navn den 09.03.2013 fra Demokratenes Ungdom til Ungdoms Demokratene i Norge.

                                               

1812 års politikk

1812 års politikk er vanlig betegnelse på den endring av Sveriges utenrikspolitikk som ble påbegynt i 1812 av daværende kronprins Karl Johan. Det sentrale innholdet var at Sverige avsluttet sitt århundrelange motsetningsforhold til Russland, aksepterte at Finland var tapt og allierte seg med Russland og Storbritannia mot Frankrike under Napoleon. Etter Napoleon var beseiret og avsatt ledet omleggingen til at Sverige i fred var alliansefritt mens det i krig holdt seg nøytralt.

                                               

Europakommisjonens generalsekretariat

Europakommisjonens generalsekretariat er kommisjonens sentrale forvaltningsenhet, og har hovedkontor i Berlaymontbygningen i Brussel. Generalsekretariatet er ansvarlig for den overordnede samordning av kommisjonens arbeid, både med hensyn til å utforme ny politikk og å gjennomføre politikken i de øvrige av EUs institusjoner. Generalsekretariatet er en støttefunksjon for hele kommisjonen. Det har rang som generaldirektorat.

                                               

Politikk i Mosjøen

Politikk i Mosjøen lar seg dele inn i to perioder: tiden mellom 1876 og 1961, da Mosjøen var bykommune, og tiden etter at Mosjøen gikk inn i Vefsn kommune. Som bykommune hadde Mosjøen for det meste borgerlig styre. Mellom 1890 og 1898 var Venstre det dominerende partiet i lokalpolitikken. Deretter overtok Høyre, som hadde sterk støtte i avholdsfolket. Til slutt ble avholdsfolket så store at de selv tok makten. Mellom 1911 og 1916 styrte de byen gjennom Fremskridtspartiet. Etter dem fulgte motstanderen Borgerpartiet, et konservativt parti som nesten uavbrutt mellom 1917 og 1937 satt ved mak ...

                                     

Politikk

Politikk handler om fordeling av goder og byrder i et samfunn ved bruk av makt. Politikk er den virksomhet innen et sosialt system som innebærer at mål blir satt, prioriteringer ordnet, verdier fordelt og virkemidler valgt og anvendt. Begrepet politikk kan defineres både vidt og snevert. En vid definisjon innebærer at politikk er alle sosiale forhold som innebærer makt, styre og autoritet, mens en snever definisjon sier at politikk er offentlig beslutningsaktivitet og de rammene som leder individers og gruppers handlinger fram til offentlige vedtak. I den snevre definisjonen avgrenses politikk til det som foregår gjennom de politiske institusjonene, som valg, lovgivning, pressgruppevirksomhet, regjeringsdannelser og statsstyre, mens den vide definisjonen også ser politikk i det som foregår innen private organisasjoner, nabolag, smågrupper, familier og parforhold, i den grad det har med makt, styre og autoritet å gjøre.

Spørsmålet om hvordan begrepet skal avgrenses mer enn ren akademisk øvelse. Tradisjonelt har det vært vanlig å avgrense politikk fra andre sosiale prosesser ved å vektlegge at politikk dreier seg om samfunnets offentlige mål- og middelvalg. En slik tilnærming har ofte vært blitt imøtegått fra deler av den politiske venstresiden, som for eksempel peker på at private bedrifters avgjørelser kan ha minst like stor, om ikke større, betydning for privatmenneskers liv. Feminister har på sin side ønsket å trekke inn den private sfære i det politiske. Valg av begrepsforståelse tilkjennegir her et perspektiv på forholdene og ingen ordvalg er helt nøytrale.

                                     

1.1. Sentrale begreper Politisk myndighet / styresmakt

Utdypende artikkel: Politisk myndighet / styresmakt

En politisk styresmakt er en organisasjon som kan vedta og håndheve lover for et gitt territorium. En styresmakt er ofte inndelt i lovgivende, utøvende og dømmende myndigheter maktfordelingsprinsippet. Det finnes styresmakter i stater og kommuner.

                                     

1.2. Sentrale begreper Stat, nasjon, nasjonalisme

Utdypende artikler: Stat, Nasjon, Nasjonalisme

En stat er et sett institusjoner som innehar autoritet til å lage regler som styrer folket i ett eller flere samfunn og har indre og ytre suverenitet over et bestemt territorium. Ifølge Max Webers innflytelsesrike definisjon har en stat monopol på legitim bruk av fysiske tvangsmidler innen sitt territorium. En stat mer enn en styresmakt, den er kombinasjonen av styresmaktene, befolkning og territorium.

En nasjon kan forstås som en gruppe mennesker som har en bevissthet om å utgjøre et kulturelt fellesskap, med tilknytning til et bestemt territorium, med en felles fortid og et felles prosjekt for framtida og som krever retten til nasjonal selvbestemmelse.

Det er vanlig å skille mellom et fransk, politisk og et tysk, etnsisk-kulturelt nasjonsbegrep, med røtter i henholdsvis opplysningstida og romantikken. Mens det franske har vært stats orientert, der nasjonen forstås som en statlig konstruksjon, har det tyske sett på nasjonen som noe som kom forut for staten. Den franske modellen oppfatter nasjonen som et moderne fenomen, et produkt av kulturell standardisering og assimilering fra statens side, mens den tyske ikke nødvendigvis har vært assosiert med noen bestemt stat, men snarere har tatt utgangspunkt i et allerede eksisterende kulturelt fellesskap. Dette har blant annet gitt seg utslag i at Frankrike har et mer inkluderende lovverk hva gjelder statsborgerskap enn hva har vært tilfelle i Tyskland.

Nasjonalisme er en politisk doktrine om uavhengighet og selvhevdelse for et nasjonalt fellesskap, en nasjon. Nasjonalismens mål for nasjonen kan være at den etablerer seg som selvstendig stat eller at den hevder sin suverenitet og sine interesser i konkurranse med andre stater og nasjoner.

                                     

1.3. Sentrale begreper Suverenitet

Utdypende artikkel: Suverenitet

Suverenitet er en eksklusiv rett til å utøve enerådende makt over en geografisk region eller en gruppe mennesker og innehas i folkerettslig forstand av en stat. Suverenitet refererer til den avgjørende kilden for autoritet i et samfunn, til den høyeste og endelige beslutningstager. En monark som hersker over en suveren nasjon benevnes iblant som Suverenen i den nasjonen, men fra opplysningstiden av ble det vanlig å kreve at suvereniteten skulle ligge hos folket.

                                     

1.4. Sentrale begreper Makt

Utdypende artikkel: Makt

Makt er definert som evnen til nå sine mål, mot andres vilje og interesser. Desto mer man oppnår av sine egne mål på tvers av andres vilje og interesser, desto mer makt har man.

                                     

1.5. Sentrale begreper Autoritet og legitimitet

Utdypende artikkel: Autoritet Utdypende artikkel: Legitimitet

Autoritet er en maktform som kjennetegnes av at den oppfattes som rettmessig og legitim av de underordnede. Autoritet gjør det mulig få gjennomført mål mot andres interesser uten at det skjer mot deres vilje.

Legitimitet er grunnlaget for autoritet, legitimitet gjelder altså den prosess eller det bånd som et sosialt system rettferdiggjøres gjennom av sine medlemmer, slik at de styrende gis rett til å utøve makt av de styrte. Når enigheten mellom de styrende og de styrte minsker, oppstår det en legitimitetskrise. Uten et visst minimum av legitimitet, og dermed autoritet, vil myndighetene kollapse i det lange løp.

Legitimitet må holdes adskilt fra legalitet. En handling kan være lovlig uten å bli ansett som legitim. Motsatt kan en handling bli oppfattet som legitim uten å være lovlig.

                                     

2. Politiske ideologier

En politisk ideologi er et helhetlig tankesett av politiske teorier om hvordan samfunnet bør styres. Spørsmål om hvordan samfunnet bør styres blir sett i lys av noen få grunnleggende ideer, og det må finnes en logisk sammenheng mellom disse. De fleste ideologier prøver å gi svar på sentrale spørsmål om hvordan samfunnet er og bør være, og hvilke politiske virkemidler man må bruke for å endre samfunnet etter ideologien.

                                     

2.1. Politiske ideologier Liberalisme

Utdypende artikkel: Liberalisme

Liberalisme er en ideologi med opprinnelse i opplysningstiden. Den opprinnelige liberalismen la vekt på å begrense den politiske makten og fremheve individets rettigheter.

I dag er det flere politiske retninger som kaller seg eller blir kalt liberalistiske, deriblant libertarianisme og sosialliberalisme. Dette spekteret av "underretninger" gjør at det er vanskelig å definere liberalismen veldig snevert. Det er dessuten slik at begrepet forstås forskjellig i forskjellige regioner og land. I USA er eksempelvis liberalisme en betegnelse som brukes om venstredreide personer og grupperinger, mens det i Europa oftest brukes om de grupperinger på den politiske høyreside som ønsker stor grad av økonomisk og personlig frihet.

                                     

2.2. Politiske ideologier Konservatisme

Utdypende artikkel: Konservatisme

Konservatisme er en samlebetegnelse for en rekke ideologiske eller politiske bevegelser som legger vekt på å bevare eksisterende verdier. Konservatismen bygger ikke på noe klart program på samme måte som sosialisme eller liberalisme, men kjennetegnes som pragmatisk innrettet. Et kjent motto for konservative er "forandre for å bevare". Den politiske konservatismen oppstod som motstand mot den franske revolusjon. Det finnes i dag en rekke retninger og tendenser innen konservatismen, som nasjonalkonservatisme, kristeligkonservatisme, sosialkonservatisme, verdikonservatisme og liberalkonservatisme. Overgangene mellom disse kan være flytende. I løpet av det sene 19. århundre og hele det 20. århundre var motstanden mot sosialisme og kommunisme grunnleggende for konservatismen. Ofte falt her konservative og liberale interesser sammen.

Edmund Burke regnes som en av de fremste konservative teoretikere.



                                     

2.3. Politiske ideologier Sosialisme

Utdypende artikkel: Sosialisme

Sosialisme er en politisk ideologi som vektlegger ønsket om økonomisk likhet mellom samfunnsmedlemmene. Tilhengere av sosialismen ser økt statlig engasjement i samfunnet som et virkemiddel til å oppnå rettferdighet. Sosialismen fremmer et optimistisk syn på muligheten for politisk styring av økonomien, men har en negativ holdning til private næringsinteresser og profittmotiver. Tilhengere av sosialismen har i motsetning til tilhengere av kapitalismen og liberalismen et negativt syn på frie markeder, ettersom de anser dem for å skape uholdbare skiller mellom rike og fattige.

Sosialisme er en bred samlebetegnelse på en rekke ideologier på venstresiden av den politiske høyre-venstre-aksen. Alt fra kommunister på ytterste venstre til sosialdemokrater identifiserer seg med sosialismen som overordnet ideologi. Betegnelsen sosialisme har også vært populær blant enkelte afrikanske nasjonalistiske grupperinger. Mange vil merke seg at enkelte fascistiske grupperinger har brukt denne betegnelsen, blant annet nazistene. De har da imidlertid lagt noe ganske annet i betegnelsen enn hva de andre gruppene har gjort.



                                     

2.4. Politiske ideologier Nazisme og fascisme

Utdypende artikler: Nasjonalsosialisme, Fascisme

Nazismen, eller nasjonalsosialismen som var bevegelsens fulle navn, er en politisk ideologi utviklet i Tyskland etter den første verdenskrig. Nazismen var i utgangspunktet en nasjonalistisk og rasistisk ideologi for tyskere. Den hadde sterke ekspansive trekk, tyskerne skulle sikres livsrom ved at store områder i øst skulle erobres og koloniseres. Nazisme var mot så vel liberalismen og demokratiet, som marxismen og klassekamp.

Fascismen var en slags italiensk variant av nazismen, men skilte seg likevel fra denne på en del områder. Fascismen var primært en økonomisk og politisk doktrine sentrert rundt ideen om staten som nasjonens og sivilisasjonens bærende enhet, den manglet imidlertid nazismens fokus på rasen. Selv om nazistene kopierte mange av de politiske metodene og organisasjonsformene som fascistene hadde utviklet før dem, så de ikke på disse som en verdi i seg selv – men som et middel for å sikre det tyske folk livsrom og bevare den "ariske rase" Mussolini selv var ingen rasist, og la ikke skjul på sin forakt for den tyske rasismen. Dette gjaldt også Mosley i England, som med jevne mellomrom utviste folk med anti-semittistiske og rasistiske holdninger fra partiet.



                                     

2.5. Politiske ideologier Anarkisme

Utdypende artikkel: Anarkisme

Anarkisme er en politisk og filosofisk bevegelse som går inn for å fjerne, eller i stor grad minske, alle former for maktstrukturer. Begrepet anarki blir ofte brukt nedsettende om tilstander preget av lovløshet, uregjerlighet eller kaos. Disse koblingene blir avvist av tilhengere av anarkismen. De oppfatter snarere anarki som en tilstand hvor folk lever i samfunn og styrer seg selv, uten hierarkisk organisasjon, politisk, administrativt og økonomisk, altså styring basert på horisontal organisering.

                                     

2.6. Politiske ideologier Feminisme

Utdypende artikkel: Feminisme

Feminisme er en sammensatt samling av sosiale teorier som særlig tar opp kvinners sosiale, politiske og økonomiske situasjon. Som sosial bevegelse fokuserer feminismen særlig på å avgrense eller fjerne kjønnsdiskriminering, og å fremme kvinners rettigheter og interesser i samfunnet.

                                     

3. Se også

  • Ideologi.
  • Diktatur.
  • Politiske partier.
  • Stortinget.
  • Nasjonalforsamling.
  • Regjering.
  • Offentlig rett.
  • Myndighet.
  • Frihet.
  • Styreform.
  • Fylke.
  • Makt.
  • Utenomparlamentarisme.
  • Språkpolitikk.
  • Kommune.
  • Statsvitenskap.
  • Demokrati.
  • Opposisjonspolitiker.

Users also searched:

politikk,

...
Free and no ads
no need to download or install

Pino - logical board game which is based on tactics and strategy. In general this is a remix of chess, checkers and corners. The game develops imagination, concentration, teaches how to solve tasks, plan their own actions and of course to think logically. It does not matter how much pieces you have, the main thing is how they are placement!

online intellectual game →